The Walking Zombie 2: Shooter

Analyse av Appwesome

Er du klar for en post-apokalyptisk zombieopplevelse som virkelig tar deg med på en vill reise? Da er The Walking Zombie 2: Shooter noe for deg. Jeg har brukt noen timer på denne perlen av et spill, og jeg må si at det virkelig leverte på mange fronter.

Første møte med en ødelagt verden

Det som fanger meg den første kvelden, er hvor raskt spillet gir meg en tydelig grunn til å fortsette. Oppdragene setter handlingen i bevegelse, mens skytingen gir et konkret mål i hvert møte med zombier. Den enkle, kantete grafikkstilen gjør at verden ikke prøver å se realistisk ut; den har i stedet et tydelig spillpreg som passer godt til den lett tilgjengelige actionen.

Jeg ser dette først og fremst som et enmannsspill for korte eller mellomlange økter. Det passer når jeg vil gjøre et oppdrag på sofaen uten å måtte avtale spilletid med andre. Samtidig er det mer enn en ren skytebane: oppdrag, samtaler og rollespillelementer gir fremdriften en retning. Det er en god inngang for deg som liker zombier, men ikke nødvendigvis vil ha et komplisert overlevelsesspill med mange systemer å holde styr på.

Et realistisk brukstilfelle er en rolig kveld der jeg spiller ett oppdrag, legger merke til hvilke fiender som skaper problemer og justerer ferdighetene mine før neste økt. Det gir mer mening enn å prøve å haste gjennom alt. Når et spill blander skyting og karakterutvikling, kan det være fristende å bruke poeng tilfeldig; jeg ville heller tenkt på hva jeg faktisk trenger i kampene jeg møter, så utviklingen støtter spillestilen min.

En verden etter apokalypsen

Fra det øyeblikket du starter spillet, blir du kastet inn i en verden der zombier har tatt over. Det er ikke bare ett av de typiske skytespillene; The Walking Zombie 2: Shooter klarer å kombinere en spennende historie med actionfylt gameplay. Du spiller som en ung overlevende som navigerer gjennom en verden der farer lurer rundt hvert hjørne. Grafikken er ganske imponerende, med detaljerte omgivelser som gir en virkelig følelse av å være i en forlatt og ødelagt verden.

Oppdrag som gir variasjon, men ikke alltid overraskelser

Noe av det som gjør dette spillet så morsomt, er variasjonen i oppdragene. Fra å kjempe mot horder av zombier til å samle ressurser og hjelpe andre overlevende, har hvert oppdrag noe unikt å by på. Historien tar deg med på en reise der du gradvis avdekker mer om hvorfor verden ble som den ble, og hva som egentlig skjer. Det er en fin balanse mellom skyting, strategi og historiefortelling.

Den blandingen gjør det lettere å fortsette enn i et spill der hver etappe bare betyr å sikte og skyte. Likevel bør du ikke forvente at alle oppdrag føles like nye. I actionspill med zombier er kampmønsteret en viktig del av moroa, men gjentakelser kan bli merkbare når nyhetens interesse avtar. For meg fungerer det best å følge historien og se på oppdragene som små deler av en større reise, i stedet for å kreve at hvert enkelt skal være en stor overraskelse.

En annen ting jeg likte godt var rollespillelementene. Du kan utvikle karakteren din ved å samle erfaring og oppgradere ferdigheter. Dette gir en følelse av progresjon og gjør at du stadig vil forbedre deg for å møte de økende utfordringene.

Våpenvalg og ressursbevisst spilling

Ingen zombieapokalypse er komplett uten et arsenal av våpen, og her skuffer ikke spillet. Fra klassiske hagler til mer avanserte våpen, er det noe for enhver smak. Det er også mulig å oppgradere våpnene dine, noe som er ganske tilfredsstillende når du ser hva de kan gjøre mot en zombiehorde. Ikke glem å holde et øye med ammunisjonen, for det kan bli knapt i de mest intense kampene.

Det er nettopp ammunisjonsknappheten som gjør våpenvalget til mer enn pynt. Når jeg går inn i en vanskelig kamp, er det nyttig å tenke på hva jeg vil spare til de farligste øyeblikkene, i stedet for å bruke alt på den første fienden som dukker opp. En enkel vane er å følge med på beholdningen etter hvert oppdrag og bruke forbedringer med utgangspunkt i hva som faktisk har vært vanskelig. Det reduserer risikoen for å bruke ressurser på utstyr som ikke løser mitt største problem.

Hvis du liker raske skytespill der våpenbytte og presis sikting er hele opplevelsen, kan rollespillprogresjonen her føles som et ekstra lag mellom deg og actionen. For meg er det en del av appellen, men det er også et tydelig skille fra mer direkte skytespill. Her handler fremgangen ikke bare om å reagere raskt; det betyr også noe hvordan du utvikler figuren og forbereder deg.

Enspiller først, og forventninger til nettspill

Hvis du er en som liker å spille med venner, har The Walking Zombie 2: Shooter også noe å tilby. Du kan delta i co-op-modus, hvor du og vennene dine kan slå dere sammen for å takle de tøffeste utfordringene sammen. Det gir en helt ny dimensjon til spillet og gjør det enda mer engasjerende.

Flerspillerdelen gir deg også muligheten til å konkurrere mot andre spillere i forskjellige moduser. Det er alltid spennende å se hvor du står mot andre overlevende i denne tøffe verdenen.

Jeg ville likevel valgt det fordi enspilleropplevelsen står i sentrum, ikke fordi jeg trenger et fast sosialt spill. Om du først og fremst vil ha et spill som venner kan logge inn i samtidig, bør du undersøke om måten det legger opp til samarbeid og konkurranse passer gruppen din. Den tryggeste forventningen er at du kan vende tilbake for solooppdrag når andre ikke er tilgjengelige, mens nettspill er et mulig tillegg snarere enn hele grunnen til å installere det.

Fra første uke til en fast vane

Som gratis actionspill fra Alda Games har det en lav terskel for å prøve, men gratis nedlasting betyr ikke at alt i spillet er uten kostnad. Det finnes kjøp i appen, med beløp fra 13,00 til 1 049,00 kroner ved fakturering via Play. Jeg ville derfor sett på kjøp som et bevisst valg, ikke som en nødvendig del av å finne ut om grunnspillet passer. Hvis du er forsiktig med kjøp, er det lurt å være oppmerksom på betalingsvalgene før du lar yngre spillere bruke det.

Spillet har PEGI 12-merking, noe som gjør aldersvurderingen verdt å ta med i betraktningen for familier. Det kom ut 27. juni 2019 og krever Android 7.0 eller nyere. Disse opplysningene sier ikke i seg selv hvordan opplevelsen vil kjennes på enhver enhet, så jeg ville sett på kravene før installasjon hvis telefonen er eldre. Spillet er gratis å hente, men størrelsen på kjøpene gjør at det er fornuftig å skille mellom å teste det og å bruke penger underveis.

Etter den første uka er spørsmålet om oppdragene fortsatt føles verdt å vende tilbake til. For meg er svaret ja hvis jeg liker den konkrete løkken med å dra ut, håndtere fiender, bruke ressursene og bygge videre på karakteren. Det fungerer særlig godt som et spill jeg kan åpne når jeg vil ha en tydelig oppgave, uten å måtte følge med på en lang økt. Hvis jeg derimot ønsker stadig nye spilleregler eller en sterk sosial rutine, kan den samme oppdragsstrukturen etter hvert kjennes velkjent.

Hva som kan slite på tålmodigheten

Det er noen begrensninger jeg ville tatt alvorlig før jeg anbefaler det til alle. Zombiekamper og oppdragsbasert fremdrift kan miste noe av spenningen når man har spilt lenge, særlig hvis man foretrekker store skifter i tempo og mål. Ressursstyring er en del av utfordringen, men knapp ammunisjon kan også føles frustrerende hvis man heller vil skyte fritt enn å planlegge. Rollespillelementene gir progresjon, men krever at du aksepterer en gradvis utvikling fremfor å få alt med én gang.

Det er heller ikke mitt førstevalg for den som vil ha realistisk grafikk, en ren flerspilleropplevelse eller et konkurransespill der ferdigheter i direkte dueller er hovedsaken. Sammenlignet med raske, rene skytespill har dette mer historie og progresjon; sammenlignet med tunge rollespill er det lettere å gå inn i, men det gir ikke nødvendigvis samme dybde. Den mellomposisjonen er styrken når du vil ha litt av begge deler, og svakheten hvis du vil at én av sidene skal dominere fullstendig.

Et praktisk tips er å ikke vurdere spillet bare ut fra hvor mange zombier du klarer å ta i én økt. Se heller på om du liker å forberede deg mellom oppdragene og om historien gir deg lyst til å fortsette. Hvis du merker at du spiller på autopilot, kan en pause være bedre enn å presse videre; når grunnrytmen føles kjent, er det ikke nødvendigvis mer spilletid som gjør den interessant igjen.

Varig plass på mobilen?

Spillet har en gjennomsnittlig vurdering på 4,4 fra rundt 1,6 millioner vurderinger og er installert over 50 millioner ganger. Det viser at mange har prøvd det, men popularitet alene avgjør ikke om det passer deg. Jeg synes det er mest overbevisende for spillere som vil ha en lett tilgjengelig zombiehistorie med skyting og karakterutvikling, og som liker å gå gjennom oppdrag i eget tempo.

Min vurdering er at The Walking Zombie 2: Shooter fortjener plass på mobilen hvis du liker kombinasjonen av oppdrag, våpen og gradvis progresjon, og hvis du er komfortabel med at kampene kan bli gjentakende. Det er mindre passende hvis du trenger jevnlig sosial spilling, realistisk presentasjon eller konstant nye utfordringer. Jeg ville prøvd det gratis og sett om selve oppdragsrytmen holder på interessen før jeg vurderte kjøp i appen. For riktig spiller kan det bli en god følgesvenn i korte økter; for andre er det et spill som gjerne gjør et sterkt førsteinntrykk, men ikke nødvendigvis blir en varig vane.